Det har vore Vinterleskveldar med boktips og anbefalingar ved biblioteka på Geilo, Nes og i Hemsedal. Her ser du kva for bøker vi har snakka om. Her er det ei god blanding av dikt, sakprosa, romanar, teikneseriar og ein ungdomsroman, alt frå Selma Lagerløf til Tegnehanne.
Alle omtalene på denne sida er utarbeida av Biblioteksentralen.

«Bjørnstad» er første bok i en serie om et lite sted med store drømmer. Det handler om sterkt vennskap mellom jenter og om et ungt hockeylag som møter skyhøye forventinger fra lokalmiljøet. Men det handler også om en uoppklart forbrytelse og om hvor langt vi er villige til å gå for å oppnå suksess. I begivenhetenes sentrum står Peter, som flytter hjem etter en karriere som hockeyproff, og Mira, som dras mellom karriere og familieliv.

Grünerløkka, 1942. Familien Stern blir hentet av politiet om morgenen og fraktet til Vippetangen. Tilfeldighetene vil ha det til at 15-årige Ilse ikke er hjemme. Hun er på skitur og kommer senere hjem etter å ha skadet ankelen. Da hun kommer hjem er huset tomt. Familien hennes er blitt deportert. Fortellingen fletter ulike skjebner fra en bygård i Oslo sammen, sentrert rundt deportasjonen av jøder med Donau i november 1942.

Dette er ei diktsamling med fleire stemmer, små portrett frå eit norsk bygdeunivers. Men kva er eigentleg jordsjuke? Lengta etter å eige jord? Sjuk jord? Kjærleik, sjalusi eller havari? «Jordsjukantologien» er den fyrste boka til Stein Torleif Bjella

«De opplyste» er en post-apokalyptisk fortelling fra en udefinert fremtid. Spørsmålet om Guds eksistens er den sentrale konflikten, i en verden der troende og gudløse står mot hverandre. Gjennom skjebner fra begge hold, vever forfatteren sammen en kompleks fortelling om mulighetene for menneskelig sameksistens, i en verden preget av nye og gamle dogmer. Hvem er de opplyste? 

En oppvekstroman om den gatesmarte ungjenta Francie Nolan og hennes arbeiderklassefamilie som vokser opp i Brooklyn, New York. Her portretteres et håpets og drømmenes New York, et pulserende Brooklyn, og en verden som er ganske annerledes fra den vi lever i i dag. Boken kommer inn på grunnleggende temaer som: kjærlighet, klassereise, knuste drømmer og familie. Dette er en nyoversettelse av klassikeren som kom ut på norsk for første gang i 1946, utgitt på engelsk i 1943.

«En amerikansk slaves liv» er et portrett av borgerrettighetsaktivisten og statsmannen Frederick Douglass, som barn og ung mann. En biografi som gir leseren et direkte og usminket innblikk i Sørstatenes nedverdigende og brutale slaveri. Den dekker perioden fra da Douglass ble født, trolig i 1818, på en plantasje i Maryland, frem til 1838 da han la slaveriet bak seg og rømte til New York, og senere New Bedford i Massachusetts. Boken var en sentral inspirasjons- og informasjonskilde for Harriet Beecher Stowe da hun skrev sin antislaveriroman «Onkel Toms hytte».

Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert – og føler seg ferdige med familieprosjektet. Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon. For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner.
Når foreldrene skiller seg, rokker det ved grunnlaget for hver og en av søsknene – men også ved den balansen og dynamikken som finnes i familien. Gjennom de tre søsknenes ulike blikk, fortelles en historie om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser
– og om hva som egentlig utgjør en familie.

Ragnhild Eskelands debutbok «Føling» er en roman om diabetes, oppvekst og om kampen for å akseptere seg selv. Romanen beskriver hvordan det er å leve med en kronisk sykdom. Hva vil det si å være syk? Hva betyr det når det er kroppen som angriper kroppen? Boken viser hvordan den kroniske sykdommen får innvirkning på alle tingene i livet som vi ellers tar for gitt, og hvordan sykdommer oppfattes som et moralsk problem.

Kan vi leve gode liv, som også er gode for planeten? Det mener Bjørn Stærk. I denne boken deler han tanker om forbrukersamfunnet fra sykkelsetet. Hvordan skiller syklegleden seg fra bilkjøringsgleden? Hvem har sydd klærne dine? Og hvorfor er det så vanskelig å få reparert en mobiltelefon, sammenlignet med å bare kjøpe en ny? Gjennom å skalere ned livene våre, inkludert grådigheten vår, og ta ansvar for mennesker og natur som vi er avhengige av, kan vi kanskje nærme oss noe som ligner lykken. Bjørn Stærk er spaltist i Aftenposten, der han skriver om en rekke temaer særlig knyttet til politikk og verdier.

I 1921 reiste Roald Amundsen fra Østkapp og en mislykket ekspedisjon, tilbake til Norge. Med på reisen hadde han to små piker fra Øst-Sibir; Nita Kakot og Camilla Carpendale (som hun senere ble hetende). Jentene gikk på norsk skole og fikk norske venner. Men i 1924, sendte plutselig Amundsen fra seg pikene. Hvordan gikk det med dem? Hvordan kunne Amundsen gjøre noe slikt? Og hvorfor brakte han med seg jentene fra Sibir i utgangspunktet? I denne boken skriver medieprofessor Espen Ytreberg om en hittil ukjent del av Roald Amundsens liv: om kulturforskjeller, om modernisering, om familiebånd, reiser og stillstand.

“Klassen” vant Bokhandlerens sakprosapris i 2018. I denne boken følger vi sju ungdommer gjennom det siste året i videregående skole. Dette er ikke generasjon prestasjon med curlingforeldre, men ungdommer som kjemper for å henge med, å bestå eksamen, å bli noe i livet. Vi blir med når psyken svikter, når fest og slåssing blir viktigere enn lekser, når konfliktnivået hjemme når nye høyder, når kjærligheten blir vanskelig og når det tokulturelle livet blir umulig å håndtere. I alle disse situasjonene har elevene én person å gå til – kontaktlærer Anette, som strekker seg langt for å hjelpe, for å løse det uløselige. Hun er av den sjeldne lærertypen og fungerer som veileder, vaktbikkje og bestevenn.

På et middelaldertorv i Italia kler en kvinne seg naken for sin elskede. Og den elskede vet å gjengjelde denne kjærlighetserklæring. Men hvordan har denne historien havnet og blitt glemt i Vatikanets bibliotek? I flere hundre år har hemmeligheten ligget der, en hemmelighet som kan avsløre hvorfor paven drikker så god vin, og hvordan det en gang var mulig å kjøpe seg et kardinalembete. En dag finner en ensom bibliotekar de glemte fortellingene; beretninger om underet, om kjærlighet og lengsel, hovmod og fristelse. Om kunsten og virkeligheten. Da bibliotekaren gir seg i kast med papirene fra Vatikanet, blir resultatet skjebnesvangert. 

“Keiseren av Portugalia” (1914) er beretningen om den fattige husmannen Jan i Skrotlycka og hans altoppslukende kjærlighet til datteren, Klara Fina Gulleborg. Når datteren flytter til Stockholm og bryter kontakten med foreldrene, rammes faren av galskap. Jan lever i en livsløgn der han tror datteren er blitt keiserinne, og utnevner seg til keiser av Portugalia. Portrettet av Jan er vakkert og gripende. Lagerlöf skaper en verdighet og et lysskinn omkring denne farskjærligheten over all forstand, og når Jan samtidig utvikler synske evner, får karakteren mytiske dimensjoner. Selma Lagerlöf (1858-1940) er en av vårt århundres mest leste forfattere. I 1909 fikk hun Nobelprisen i litteratur, og i 1914 ble hun som første kvinne valgt inn i Svenska Akademin.

Hvordan kunne den vakre unge skuespillerinnen falle for den mye eldre sjalu, og etter hvert kontrollerende, forfatteren Knut Hamsun? I denne boken har Anne Hege Simonsen brukt tidligere upublisert materiale og ukjente brev til å belyse hvem Marie Hamsun var. Her beskrives ekteparets kjærlighetshistorie, men kildene viser også hvordan mellomkrigstiden formet henne ideologi. Marie var fortsatt overbevist nazist, selv etter krigsoppgjøret og fengselsstraffen hun måtte sone. Hun støttet sin mann til det siste. Biografien viser Marie Hamsun som en selvstendig kvinne og forfatter, og kaster nytt lys over ektemannen og deres turbulente liv. 

Sjølv om han vaks opp midt i sjølvaste postkort-Noreg, har Are Kalvø alltid betrakta naturen med ein viss distanse. Men for nokre få år sidan kunne Are peike på ein urovekkande tendens: venane hans var i ferd med å rømme til skogs i hopetal. Tomme var pubane, stuene og stamsteda; no gjekk venene hans på ski saman i marka og lira av seg frasar som: «Det er berre i møte med naturen at me forstår kor små vi verkeleg er.» Kva i alle dagar hadde hend? Kva dreiv dei på med på hyttane sine, ute i skispora eller på skogsstiane? Og er det lov å seie til fjellgeitene av nokre vener at man synast fjellturar i grunn er oppskrytt? Are Kalvø setter norsk friluftskultur under lupa for å undersøkje det beste så vel som det verste.

«Sommerlys: og så kommer natten» består av åtte tett sammenvevde historier fra et lite islandsk landsbysamfunn. Hver av historiene handler om én eller to av de særegne personene som bor der, og samlet utgjør de et litterært portrett av menneskene, lengslene og drømmene som lever i den lille kystbyen. Jón Kalman Stefánsson fikk sitt store gjennombrudd med denne romanen, som ble utgitt første gang i 2009. Boken ble nominert til Nordisk råds littteraturpris.

Arnljotur, kalt Lobbi, er 22 år gammel og vet ikke helt hva han vil med livet. Faren ønsker at han skal studere. Lobbi ønsker å bli gartner, en interesse han arvet etter moren som dyrket frem blomster i det islandske landskapet. Lobbi pakker med seg noen av morens stiklinger og setter kursen mot et sør- europeisk kloster med en rosehage. Noen måneder etter Lobbis ankomst, dukker Anna opp. Hun har med seg Flóra Sól, datteren hun og Lobbi ved et uhell fikk for ni måneder siden.

I kjent stil setter serieskaper Hanne Sigbjørnsen, bedre kjent som «Tegnehanne», seg selv i sentrum for handlingen i sin nye bok. Denne gangen er det livet som sykepleier det handler om. Hun forteller om studietiden sin i Oslo, livet som turnus-sykepleier og hvorfor hun valgte å slutte i jobben. Gjennom tegninger og tekst utleverer hun erfaringer, meninger, sorger og drømmer – og som vanlig, en rekke utrolig pinlige opplevelser.

Da Jules’ foreldre mister livet i en bilulykke, blir han og de to søsknene plassert på internatskoler. Mens de vokser opp, vokser de også fra hverandre. Vi følger Jules i den sakte oppløsningen av søskenbåndene, gjennom ungdomsår til voksenliv. Da de tre søsknene møtes igjen som voksne, er de vidt forskjellige mennesker som har hatt svært ulike livsforløp. Men minnene fra hendelser i barndommen, snører dem fremdeles sammen.

Ved å fortsette å bruke denne siden, samtykker du i vår bruk av cookies Mer informasjon

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close